”Livskraft”

 Hva er det som får gresset til å spire? Hva det er som får knopper til å springe ut?  Hva som får en eggcelle til å befruktes og vokse og bli til et foster, til et spedbarn… til deg? Har du tenkt over hva det er som gjør at hjertet ditt slår og lungene dine puster?

 Da jeg begynte å lete etter svar på livets gåte, var det disse spørsmålene som ledet meg til å finne en ny måte å leve på. Det må være en usynlig kraft bakenfor alt liv, tenkte jeg. Det førte meg til nye spørsmål – og enda flere svar. 

Jeg lever.  Hjertet mitt slår.  Så lenge jeg lever, er denne kraften i meg.  Jeg tenkte:  Om jeg dreper og raner noen, slutter ikke livskraften å gi meg liv.  Hvis jeg ikke blir tatt, kan jeg stikke av til en sydhavsøy og leve i sus og dus…  Hjertet mitt vil fortsette å slå og jeg vil fortsette å leve.  Med andre ord: Livskraften fortsetter å strømme gjennom oss selv om vi gjøre gale ting!  Den dømmer oss ikke. Den stiller ingen spørsmål… den bare ER der og gir oss livet.  Det betyr ikke at jeg mener at vi skal springe rundt å gjøre kriminelle handlinger! Poenget mitt er: Når forbrytere fortsetter å leve etter grusomme handlinger… da må jo den kraften som gir oss livet være en helt nøytral energi. 

 Hvilke flere slutninger kunne jeg trekke ut fra dette?  Jeg tenkte på menneskene i hele verden, - hvor forskjellige vi er alle sammen. Denne kraften gir oss livet, uansett om vi er fattige eller rike, terrorister eller munker, kristne eller ateister.  Den aksepterer oss akkurat slik vi er!  Og ikke nok med det:  Den tilgir oss jo faktisk i det samme øyeblikket som vi gjør noe, enten handlingen er regnet som ond eller god av det samfunnet vi lever i.  Hvis denne kraften som gir meg livet aksepterer meg slik jeg er, tilgir meg for det jeg gjør… ja, da elsker den meg jo!  Hvilken vidunderlig kraft!

- Men da er det vi mennesker som dømmer oss selv og hverandre…

 - Men hva er det som hindrer oss i å nyte livet? Er det ikke nettopp skyldfølelse, bitterhet, følelse av at vi ikke er bra nok eller følelse av at vi ikke fortjener…?

Det jeg fant ut, var at det nettopp er disse menneskelige tankene som skaper sykdom!

 - Fordi de hindrer livskraften.
Hvis vi alle sammen greier å være slik som livskraften er, ja da ville vi alle sammen være friske, for da ville denne kraften strømme uhindret gjennom oss.

 Ut av dette har jeg laget noen leveregler som hjelper meg hver eneste dag. Disse vil jeg gjerne dele med deg som leser. Jeg ser det slik: Alle mennesker er på en reise gjennom livet. Alle sammen er vi egentlig ’laget av’ livskraft, det vil si nøytral kjærlighetsenergi som aksepterer og tilgir. Det innebærer at vi trenger å akseptere og tilgi oss selv først og fremst. Når vi retter fokuset mot den vi selv er, blir det lettere og lettere å se at det ikke lenger er grunn til å kritisere andre. Alle bærer på følelsesmessig ’bagasje’ som får oss til å si og gjøre ting mot hverandre som gjør livet vanskelig. Det er nemlig vår egen indre smerte som får oss til å kritisere, og gjennom det, skape konflikter i verden. Når du ser inn i øynene til et annet menneske og ser forbi ’bagasjen’, kan du se at innerst inne er det bare lys, og ønske om kjærlighet og fred. Du kan også se noe mer. – At det andre mennesket er unikt og ikke har sin like i hele verden. Akkurat slik som du selv.