Kan du være enig med meg i at den Universelle energien som vi er deler av, er nøytral i motsetning til oss?  Vi synes å bedømme hele tiden.  Verden er full av paradokser, men hvis vi lar dem lede oss, kan vi finne fram til en ny forståelse av hvem vi er.  Vi slår fast at denne nøytrale energien tilsynelatende er usynlig før den kommer inn i fysisk liv .  Det ser ut for oss som den bare manifesterer seg gjennom den synlige verden ved at alt som har liv lever og utvikler seg.  Hvorfor gjør den det?  Hvis dens natur er nøytral, hvorfor vil den strømme inn i alle disse vesener og skape så stort mangfold?

Jeg tror svaret er like enkelt som menneskenaturen.  Den universelle bevisste energien er også nysgjerrig på å finne ut hva som er på den andre siden av fjellet og om gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet... Det er dens natur å utvikle seg konstant.  Derfor var drivkraften bak skapelsen av den verdenen vi lever i, et ønske om å utforske og erfare seg selv ved å være oss!  På den måten er vi våre egne med-skapere. Den Universelle energiens 'kjedsomhet' av å være i harmoni hele tiden fikk den til å manifestere noe som tilsynelatende var utenfor den selv.

Jeg tror at som deler av den universelle energien, er vi evige vesener; vi lever ikke bare ett liv, men mange.  Å tro at du lever bare ett liv i universet, ville være som å komme i et enormt bibliotek og låne bare en bok.  

Det er sannsynlig at de evigvarende syklusene av energitransformasjon som vi kan se overalt i naturen, også er menneskets natur.  Blomstene, gresset og bladene visner om høsten for å spire hver vår. 
Jeg tror den menneskelige syklusen er livene vi lever på jorda.  Vi blir født inn i små babykropper, vi lever korte eller lange liv... vi dør og vi hviler... for så å starte på nytt igjen... kanskje et annet sted?  At når vi dør visner kroppen, men bevisstheten og en kropp av en annen substans enn den fysiske forsetter å leve i en annen dimensjon?

Naturen og min egen logikk, viser at det å leve flere liv er sannsynlig.  Det er den eneste forklaringen jeg har funnet på den enorme urettferdigheten i verden... vi kommer hit mange ganger og velger å se livet fra mange forskjellige synsvinkler for å erfare og vokse.  

Hvis den Universelle energien finnes i alle ting slik som beskrevet her, må konsekvensen være at vi er evige vesener.  Kroppens syklus er å gå tilbake til jord, bevissthetens syklus er å gå tilbake til sjelsbevissthet.  
Det er sannsynlig, at når vi ikke er i kropper, er vi lysvesener.  Kanskje vi er utenfor biblioteket og lurer på hvilken bok vi skal velge neste gang...?

Forestill deg at når vi dør kommer vi til andre dimensjoner av eksistens hvor kjærlighet, kreativitet og harmoni råder.  Bare når vi er i kropper, opplever vi konkurransementalitet, urettferdighet og konflikter.  Enn om andre dimensjoner eksisterer parallelt med vår verden, men fordi vi har slik en sterk fysisk forståelse og overbevisning om verden, tillater ikke de fleste av oss å oppfatte det?  Hva hvis disse andre dimensjonene er like virkelige som den usynlige energien vi kjenner til; vi er bare ikke i stand til å måle dem enda med de måleinstrumentene vi råder over?
  
Mange mennesker har opplevd andre dimensjoner, som visjoner, regresjoner, under meditasjon eller som det som er kalt nær-døden-opplevelser.  De vitenskaplige metodenes krav til objektivitet har forhindret menneskeheten å komme særlig langt med å utforske dette, selv om modige forskere har undersøkt opplevelsene hinsides døden de siste årtiene.  Jeg tror, at om vitenskapen åpner seg mot en annen virkelighetsforståelse, vil svært mye endre seg på kort tid!