Kan det hende at verden er en helt annen?

Kommer vi noensinne til å lykkes i å finne fram til fred, god helse, gode liv og velstand for alle?  Fins det en mulighet for at måten vi oppfatter og tenker på er grunnleggende gal?  Kan det hende vi gikk inn på et galt spor for lenge siden slik at måten vi oppfatter tingene på i dag gjør at vi ikke ser løsninger som ligger rett foran øynene våre?  Er det en mulighet for at våre egne tanker holder oss tilbake?

Jeg inviterer deg med på en tankerekke for å utforske et nytt perspektiv på menneskets muligheter.  Utgangspunktet er tankene mine.  Jeg mener at vi er tankene våre fordi sinnet er en uunngåelig del av oss.  Det er grunnen til at vi så sjelden stiller spørsmål ved tankene våre.  Alle som er rundt oss skaper rammene for livene våre ved at vi arver måten å tenke på fra foreldrene, fra utdanningssystemet, massemedia og samfunnet generelt.  Likevel går røttene til tankene våre langt tilbake i tid.  Vi er født inn i uendelig antall referanserammer som er skapt av krefter som vi ikke lenger skjenker en tanke!  Selv om vi tror vi er kritiske og analytiske, sitter vi midt oppe i en haug med allerede uttalte sannheter som vi ikke ser fordi vi tar dem for gitt…

Hvis vi forandrer en grunnleggende oppfatning om oss selv, vil det forandre verden dramatisk.  Forestill deg at alt som eksisterer er deler av en stor sammenhengende energikilde.  Denne energien er i stand til å transformere seg til mange forskjellige former.  Alt vi kan se, høre, berøre og sanse… og en rekke andre fenomener som vi vet er der, slik som radiobølger og magnetfelt eller… følelser og tanker, er former av denne energien.  Denne energikilden har en enorm kapasitet av intelligens og kreativitet, fra å være i stand til å skape universets enorme kretsløp av planeter og stjerner til den utrolige spissfindigheten i menneskekroppen og videre til atomets mikrokosmos…  alt i en evig utvikling.  Med andre ord… denne energien eksisterer både som bevissthet og materie i alle ting og vesener som eksisterer, og det mest interessante av alt… vi mennesker er uatskillelige deler av den.

Hvis jeg fra dette kan jeg trekke den slutning at min bevissthet er en del av denne kildens bevissthet, har jeg tilgang på den mest brilliante energi som fins.  Tenk deg… tankene dine som de mest fantastiske redskaper i universet!  

Det virker som om menneskene ser på seg selv som små, ganske hjelpeløse individer i en stor verden hvor mange ting skjer utenfor vår kontroll.  De fleste av de som tror på Gud ser på han/henne som et vesen eller ånd utenfor seg selv som hersker over alt sammen.  Tankepåvirkningen som foregår umerkbart fra den ene generasjon til den neste har gitt oss lag på lag med tankemønstre, særlig opprettholdt av religiøs innflytelse gjennom århundrene.  Dette har skapt den mentale strukturen som menneskeheten bærer med seg i dag.  Hvis vi forutsetter at vi er tankene våre, er virkeligheten vår at vi er små og ubetydelige.  De underbevisste tankemønstrene som bestemmer oppførselen og erfaringene våre er basert på at vi er redde for straff, skyld, skam og avvisning og for at vi ikke skal få dekket grunnleggende behov.

Måten vi oppfatter oss selv på gjør at vi leter etter svarene utenfor oss selv.  Når noe går galt, enten det er sykdom, uhell eller vi gjør en feil, prøver vi alltid å konstruere grunner som kan forklare hvorfor det skjedde.  Vi er mestre i å skylde på hverandre, på politikerne, på media, på skjebnen, på Gud…  Veldig ofte forstår vi ikke hvorfor ting skjer.  Ofte spør vi oss selv, Hva har jeg gjort for å fortjente dette?  Om den grunnleggende troen på hvem vi er, er feil, blir svarene tatt ut av luften!

For meg er det min evne til å tenke som er den mest innlysende forbindelsen til denne kilden som driver alt i universet.  Etter å ha observert verden fra denne synsvinkelen i mange år, er jeg overbevist om at det er slik.  Vi tar vår evne til å tenke for gitt, noe som peker i samme retning.
Denne energikilden ga hjertet mitt en impuls til å begynne å slå da jeg startet livet mitt som foster.  Den fortsetter med å gi meg livskraft gjennom hele livet og, kanskje det viktigste av alt, den har gitt meg fri vilje slik at jeg i et hvert øyeblikk kan skape det livet jeg lever.  Hver dag har jeg tusenvis av valg… Jeg skaper livet mitt fordi jeg er laget av samme stoff som denne kilden; jeg består av både materie og bevissthet.
Tankerekken vår indikerer at menneskene er vesener med enorm kapasitet,  Oppfattelsen av oss selv holder oss tilbake.  Det er fordi vi tror vi er små at vi fortsetter å forbli små og av liten betydning og det skaper en sirkel der vi hele tiden famler i blinde etter svar på de viktigste spørsmålene.

To ’maktsøyler’, kirken og vitenskapen, har mye større innflytelse på det vestlige samfunn enn vi tenker over til daglig.  Kirkens konsept er at vi er syndere med mindre vi tror på og blir tilgitt av en usynlig Gud.  Dette har gjennom generasjonene formet en grunnleggende struktur av skyldfølelse i vår psyke.  Vitenskaplig tenkning er basert på hva vi kan observere og måle med sansene våre. Dette har gitt oss den mekaniske fortolkingen av tilværelsen. Disse to konseptene som begge er basert på tendensen vi har til å lytte til autoriteter, lever paradoksalt nok side om side.  Begge disse tradisjonene bygger på gjentatte tankekonstruksjoner.

Min observasjon er at folk flest ikke stoler på noen av disse tankeretningene, men de er påvirket av dem hver dag fordi de er de aksepterte autoritetenes synspunkt.  Den offentlige mening, som er dominert av en mekanisk forståelse, er som klebrige lag av overbevisning som dekker over det sanne bildet av virkeligheten.  Jeg tror alle mennesker innerst inne har en visshet om hvem de virkelig er.  De fleste mennesker vet at de ikke er syndere, at følelsene deres er viktige og at det er mye mellom himmel og jord som vi ikke kan se, høre eller berøre…

 Hvis alt i verden er energi, gjelder det også følelsene våre.  Når du ser nøyere etter, kan du være enig i at følelser er drivkraften bak det meste som skjer i verden?  Kriger, for eksempel, hvem ville noensinne få ideen om å begynne å sloss om en måte å tenke på eller over et stykke land, om vi ikke hadde den emosjonelle energien som ga oss grunn til å være sinte, utilfredse eller misunnelige?  Likevel blir ikke følelser betraktet som viktige.  Følelser blir sett på som private.  Hvordan kan vi noensinne finne løsninger på de vanskelige problemene i verden hvis vi ikke inkluderer følelser? 

Det konseptet som jeg tegner for deg er godt kjent gjennom historien og faktisk veldig enkelt.  Når alt springer ut fra en kilde, henger alt sammen, noe som er felles både for den opprinnelige tenkningen i de store religionene og urbefolkningenes religioner.  Gjennom historien har store ledere gitt menneskeheten impulser for å bryte den begrensende oppfatningen vår ved å gi oss ideer som peker i den retningen som jeg foreslår her.  Noen av dem har etter sin død blitt grunnleggere av religioner og filosofiske retninger idet de har blitt fortolket av mennesker som ikke forsto sin egen storhet og sine medskapende evner. 

Menneskets bestemmelse om å være liten, synes å være eldre enn historien… og leder oss fortsatt mot avgrunnen, med mindre vi begynner å se i en annen retning.  Det kan synes som en umulig oppgave.  Vi kan imidlertid alle observere at vi lever i en tid med store forandringer.  Jeg møter hele tiden mennesker som ikke er fornøyde med forklaringene som blir servert av ’den offentlige mening’.  De søker etter å finne sin egen sannhet, og finner ofte ting som peker i den retningen som jeg antyder her. Det dukker stadig opp nye websider om dette emnet. Menneskehetens kollektive bevissthet holder på å bevege seg mot en ny oppfatning.  Den forandrer seg simpelthen fordi flere og flere begynner å se forbi ”de gamle sannhetene”.  Det faktum at du har lest så langt, er et bevis på det…

Essay 2

En ny oppfatning av oss selv

Mennesket består av fysiske kropp, tanker og følelser.  Hvis vi alle er deler av den Universelle energien, må alle aspektene av oss også være energi.  Hva skjer når vi betrakter tankene og følelsene våre som energi?  Er vi muligens svært mektige vesen når vi frigjør oss fra de nedarvede begrensende tankemønstrene? For å finne det ut, skal vi ta et nærmere blikk på mennesket gjennom denne nye oppfatningens øyne.

Fysikerne oppdaget for lenge siden at fysiske objekter i universet består av atomer.  Vi har siden lært at et atom består hovedsakelig av tomrom med en bitte liten kjerne som elektroner spinner rundt i veldig fart.  Vi har likevel inntrykk av at objekter er faste fordi de synes å være det når vi ser eller tar på dem.  Dette er et paradoks vi har akseptert og det synes ikke å forandre den mekaniske måten å oppfatte verden på; vi forholder oss for det meste til det vi kan oppfatte med de fysiske sansene våre. Denne vitenskaplige oppdagelsen, at mesteparten av det som synes å være solid egentlig er tomrom, har heller ikke ledet menneskeheten til å forandre sin oppfatning av hvem vi er, eller hvordan vi forholder oss til den fysiske verden.

Jeg mener at den universelle energiens natur er nøytral.  Hvis du observerer skaperverket tror jeg du vil være enig med meg.  Den subtile livskraftens energi flyter vedvarende gjennom alle slags planter og skapninger enten de er onde eller gode, stygge eller vakre.  Den får planter til å spire etter tørke eller vinter, den hjelper oss til å bli friske etter sykdom… Måten menneskene bruker den frie viljen på synes ikke å påvirke dens villighet til å fortsette å gi oss den energien som stadig opprettholder livene våre.  Den tar ikke bort livskraften til de menneskene som du eller jeg synes er slemme eller onde.  Den synes ikke å ta part i noen konflikt heller…  Denne energien simpelthen bare ER.  Den dømmer ikke; den bare fortsetter å strømme ved å vise oss nye muligheter og gi oss nye sjanser hele tiden.  Det synes å være en ubetinget aksepterende energi.

Den strømmer inn i deg og meg og får hjertene våre til å banke og lungene våre til å puste, men vi er ikke nøytrale vesen!  Menneskenaturen er det motsatte av Livskraftens natur fordi vi erfarer hele tiden å bli trukket i forskjellige retninger. Vil det da være logisk å antyde at det er måten vi bruker den frie viljen på, og dermed disponerer denne energien, som bestemmer hva vi skaper og hva vi blir?  Kan det tenkes at svaret på gåten om mennesket ligger nettopp her?  Er det den fysiske verdens natur som skaper dette utrolige eventyret som vi kaller Livet?

La oss fortsette tankerekken vår.  Når den nøytrale, subtile energien fra kilden entrer menneskekroppen, blir den transformert og fordelt på forskjellige former for energi.  Kroppen vår består av atomer.  Hva med tankene og følelsene?  Tanker har evnen til å skape, til å forandre, til å påvirke… Følelser har evnen til å få meg til å le, til å gjøre meg sint, til å gi meg smerte… og til å begynne kriger.  Dette får meg til å konkludere at tanker og følelser er betydelige former for energi som påvirker verden.  Det gir også grunn til å anta at energien som opprettholder livet må inneholde bevissthet før den kommer inn i kroppen.

Fysikerne har etter hvert også funnet forskjellige slags bølger og partikler i tillegg til atomer.  Oppdagelsene gjennom det siste århundret har ført til stor ny innsikt i skaperverket og har visket ut grensene mellom naturvitenskapene, men det fins fremdeles uløste gåter.  Kan det tenkes at det fins energiformer som fysikerne enda ikke har funnet fordi den mekaniske oppfattelsen hindrer dem i å se i hvilken retning de skal søke?
Jeg er overbevist om at vitenskapsfolk må forandre oppfatningen av virkeligheten for å finne de siste bitene av helheten og jeg tror de må inkludere en forståelse av at bevissthet er energi.  Er det mulig at den subtile energien som opprettholder livet vårt, den universelle kilden, består av en slags partikler før den transformer seg selv til forskjellige former for energi for å bli et menneske?

Hvordan benytter vi disse subtile energiene som er deler av oss?  Jeg tror at tankene, den mentale skapende energien som vi mottar fra kilden må være enorm, men vi vet ikke med vår nåværende oppfatning hvordan vi skal bruke denne skapende kapasiteten fordi vi tror vi er små… Gjennom århundrene har vi skapt en stor mengde med restriksjoner om hvordan tingene bør være, så vi tillater ikke denne kraften å gi oss sitt potensial.  Dette mener jeg er grunnen til at forskerne sier at vi bare bruker en liten del av hjernen.  Vi begrenser oss selv gjennom mønstre av overbevisning om hvordan tingene er!  Genier er i stand til å bruke mye mer av sin mentale kapasitet fordi de er i stand til å sette til side fastlåste sannheter.  Således har vi en stor kapasitet til å skape... noe som er lett å akseptere når vi ser hva vi mennesker har prestert opp gjennom årene.

Det er en utbredt oppfatning at tankene våre blir til i hjernen.  Siden vitenskapsfolkene som har forsket på hjernen bruker den mekaniske modellen av mennesket, kan resultatene ha kommet litt på villspor… 
La oss anta at hjernen er en viktig transformator av tanker, ikke deres produsent.  Den mentale energien kan hende går gjennom og rundt den fysiske kroppen, slik som feltene rundt en magnet eller rundt jordkloden.  Etter så mange år skulle vi vel ha blitt vant til usynlige fenomen, så hvorfor skal vi fortsette å tro at tankevirksomheten foregår inne i hodene våre?  Livskraften er jo usynlig.  Er det ikke sannsynlig at den subtile energien som tankene består av også er usynlig?  Ville det ikke være spennende å forske på en helt ny modell av mennesket?

Mye tyder på at den emosjonelle energien også er til stede over alt i kroppen vår og i feltet rundt den.  Tenk på når du får en kuldegysning eller tenk på sex… eller prøv å huske en gang du satt ved siden av et annet menneske som påvirket deg bare ved å være der… Du vet at følelsene er over hele deg!  Det mest sannsynlige er at kroppen, tankene og følelsene er svært nært knyttet til hverandre i et spissfindig system som vår vestlige mekaniske tankemodell ikke har tillatt oss å se, selv om det befinner seg rett foran øynene våre. Østens tradisjoner har hatt kunnskap om dette energifeltet i tusenvis av år og man praktiserer medisin som er basert på det.  Likevel, Østens folk begrenser også seg selv ved å tro at de er små og ikke verdt ubegrenset kraft  – ellers ville de vært jordens herskere.

Se deg om i kosmos… universets natur eksisterer som sirkler og kretsløp; tenk på atomer eller solsystemer  eller årstider… der er ikke noe opp eller ned, foran eller bak, søtt eller surt!  Alt bare ER.
Jeg tror at menneskeheten, gjennom sin forbindelse til den Universelle bevisstheten, har enorme skapende evner og at vi skapte en fysisk verden med kropper gjennom en avtale med kilden for å oppleve noe annet enn nøytralitet og harmoni.  Vi er evige vesener som følte trang til å utforske større områder av vår kapasitet og på den måten skapte vi en verden av polaritet hvor alt har to poler eller forskjellige aspekt.  Skaperverket setter oss i stand til å velge mellom ting. Gjennom dette fikk den bevisste universelle energien oppleve nye aspekter av seg selv. Den nøytrale, ikke-dømmende energien til Universet er her på jorda tilsynelatende delt inn godt og ondt og har fått oss til vurdere tingene opp mot hverandre.

Min teori er at vi er med-skapere av vår verden og alt vi erfarer i den.  Gjennom tidene har vi lagt lag på lag av tankemønstre inn i den psykologiske strukturen vår og vi har glemt at kilden er en integrert del av oss.  Dette er grunnen til at vi ikke forstår hvorfor visse ting oppstår i livet.  Vi skaper alt selv med disse lagene av tanker som hele tiden sender ut energi!  Dette er svært skremmende å innrømme så lenge vi tror vi er små og ubetydelige skapninger, så vi fortsetter å unngå å se denne innlysende sannheten.  Inntil nylig har vi vært som dyrene som biter seg selv i halen…

Tiden har kommet for å forandre oppfatningen av oss selv.  Slapp av og nyt utfordringen som det innebærer å være til stede i denne spennende tiden av jordens utvikling.  Siden det var vi som skapte denne virkeligheten som vi lever i, har vi også evnen til å snu utviklingen i en ny retning.  Bildet jeg har tegnet for dere innebærer at vi alle er en stor organisme.  Menneskeheten er som en stor kropp fordi vi er forbundet med hverandre gjennom den Universelle energien.  Desto mer folk begynner å tenke og leve fra dette nye perspektivet, jo flere vil få denne innsikten og følge etter… Er du med?

3. essay

Hva er egentlig kjærlighet? 

Mennesker lengter etter kjærlighet.  Den synes å være drivkraften i de fleste menneskers liv.  Selv når vi er opptatt og fornøyd med mange andre ting, er kjærligheten fokus i privatlivet.  Vi trenger kjærlighet og omsorg fra omgivelsene for å utvikle oss til balanserte voksne mennesker.  Å oppleve gjengjeldt kjærlighet er det vidunderligste i verden.  Hvorfor er kjærlighet slikt et grunnleggende behov?  Hva er egentlig kjærlighet?

I det forrige essayet ba jeg deg om å observere energien som får hjertet ditt til å slå og lungene dine til å puste, energien som strømmer gjennom alt i universet.  Konklusjonen min var at vi alle består av denne nøytrale, aksepterende energien, uansett hva vi gjør, tenker eller føler… Jeg mener at vi alle er deler av den universelle energien så dette er utgangspunkt for påstandene jeg kommer med her.  
Uten livskraften ville jeg opphøre å eksistere.  Idet den kommer inn i meg, blir den transformert inn i forskjellige typer energi som vi kaller kropp, sinn, følelser og… kjærlighet.  Jeg er ikke bare laget av denne energien… jeg er denne energien. Jeg er sjefen i mitt liv og jeg er den som har ansvaret for å disponere denne energien som jeg er.  Med andre ord… det er måten jeg tenker og føler på som bestemmer hvem jeg er og hva jeg blir.  Noe som egentlig er ganske innlysende…

 Må jeg være perfekt for at jeg skal tiltrekke meg noen som vil elske meg?  Når jeg ser meg rundt, finner jeg fort ut at det er ikke slik.  Mennesker elsker hverandre slik de er… mer eller mindre.  Hva vil det egentlig si, å være perfekt?  Mange strever veldig for å endre utseende sitt til noe annet enn den de er… Hvorfor gjør de det?

Når forhold går i stykker virker det som om vi som partnere ikke kan innfri de forventningene vi legger på hverandre, så kanskje det som vi trodde var kjærlighet ikke er kjærlighet likevel?  For meg er kjærlighet å bli akseptert slik jeg er og å være i stand til å akseptere de andre slik de er.  Jeg tror den universelle aksepterende energien, som ikke tar side i noen konflikt, men bare er, er kjærlighetens sanne natur og at det er denne energien som altså er hver og en av oss som gir oss evnen til å elske… fordi vi er deler av den.

Når du begynner å observere Livskraftens natur og tilstedeværelse, vil du oppdage at den er det mest innlysende i livet.  Dens natur er ubetinget kjærlighet.  Det er måten vi oppfatter oss selv på som holder oss fra å se og føle denne altomfattende kjærligheten.  Så derfor lengter vi alltid etter den.  Siden vi tror vi er små og ubetydelige, elsker vi ikke oss selv og energien som vi har til disposisjon for det formålet brukes til andre ting… frykt, skyldfølelse, sjalusi eller forakt, for å nevne noe.

  Gjennom årtusenene har menneskene opplevd at mye av det som de likte å gjøre ble sett på som galt; vi var skyldige og måtte skamme oss og så ble vi straffet.  Vi ble overbevist om at vi fortjente å bli straffet. Siden tankene våre er kreativ energi, begynte vi å skape lag på lag av overbevisning om at vi var uverdige. På den måten bærer menneskeheten en livs-fornektende struktur i psyken idet vi gjentar avstraffelser av oss selv der vi skaper situasjoner hvor vi erfarer at vi ikke er verdige. Det er ikke kilden som dømmer oss til å være uverdige fordi ordene ’galt’ eller ’skyldig’ kan ikke forstås av den nøytrale, universelle kilden. Disse ordene har vi skapt fordi vi lever i den fysiske verden av polaritet som inneholder aspektene og valgene, det gode og det onde.
Det som holder oss borte fra å elske alt og alle ubetinget er den dypt begravde tanken om oss selv – at vi ikke er verdige å være elsket. 

  Når vi opplever noe ubehagelig, konkluderer vi ofte med at vi ikke er noe tess eller vi skylder på andre.  Jeg vil vise hvordan det nye perspektivet snur slike situasjoner til noe positivt.  Det som er viktig å forstå, er at alle de negative opplevelsene våre blir produsert av vår egen kreative energi, av underbevisste uønskede tankemønstre.  Så hver gang vi opplever noe negativt, er det er budskap om det motsatte av hvem vi er! På den måten kan vi begynne å finne ut noe om underbevisstheten vår.  Hendelsene er gaver som viser oss veien til et bedre liv.  Ofte må vi oppleve noe flere ganger før vi forstår at det er et mønster… Det er viktig å forstå at hendelsene ikke er en måte du blir straffet på, men veivisere til å gi slipp på en tenkemåte som ikke tjener deg.  La meg vise et eksempel.

Jeg tilbød å hjelpe en gruppe mennesker som arbeidet med et emne som jeg var godt utdannet i.  Jeg koste meg og deltok ivrig selv om det var på fritiden.  Etter to dager fortalte de meg at de ikke ønsket å ha meg med i gruppen.  Først ble jeg lei meg og sint.  Jeg beskyldte dem for å være dumme som ikke satte pris på meg…  Så kom jeg på at dette var en anledning til å ta en titt inn i underbevisstheten min for å se om jeg kunne finne tankemønsteret som skapte opplevelsen.  Ganske snart innså jeg at hendelsen viste meg  et mønster som gikk ut på at jeg tror jeg fortjener straff/avvisning når jeg viser at jeg er dyktig...  (jeg har opplevd mange liknende hendelser før…) Slike tankemønstre som har sin rot i svært gammelt tankegods kan ofte være irrasjonelle slik som dette. Nå velger jeg å gjøre hendelsen til en gave til meg selv slik at jeg kan gi slipp på dette mønsteret.  Jeg er det motsatte av hva hendelsen viste meg, jeg fortjener ikke avvisning fordi jeg er egentlig ubetinget kjærlighet.  Menneskene i gruppen hadde selvfølgelig forskjellige erfaringer med hendelsen.  Jeg kunne se at en av dem følte seg truet av min dyktighet og at en annen følte skyld over situasjonen som hadde oppstått.  De fikk selvfølgelig også en gylden anledning til å se på sine egne mønstre, hvis de hadde visst hvordan de kunne gjøre det.  

Slike situasjoner hender mellom mennesker hele tiden… vi er hverandres lærere, vi er forbundet med hverandre gjennom kildens energi.   Siden energiene mine alltid er synkronisert med alle som er rundt meg, vil erfaringene jeg gjør alltid passe sammen med det som menneskene rundt meg opplever! Dette er fascinerende å observere. 

For å være i stand til å løse konflikter, trenger menneskeheten å lære hvordan våre egne tanker skaper de negative opplevelsene i livet slik at vi slutter å skylde på andre.  I stedet må vi lære hvordan vi kan tolke hendelsene i livet på en måte som vil føre til sameksistens og fred.

  Som fastslått i den første artikkelen, kilden er en bevisst energi, slik som oss.  Den universelle bevisstheten elsker ikke bare deg og meg… den elsker også seg selv ved å gjøre det! I dette ligger den viktigste nøkkelen for menneskeheten i dag.  Å elske seg selv har blitt betraktet som egoistisk og arrogant.  Fra religionen har vi lært: Elsk din neste som deg selv  Vi har alltid lært å ha fokus på de andre, noe som har ført oss på villspor.  Så lenge menneskeheten dypt inne i seg selv føler seg små og uverdige og ikke husker hvem de er, vil vi alltid lete etter måter å minske følelsen av mangel på kjærlighet i livene våre; vi ser alltid etter kilder utenfor oss som kan fylle dette tomrommet.  Vi søker etter tilfredsstillelse på tusenvis av kreative måter.  Det får oss til å dyrke følelsen av ikke å være verdig ved å kritisere og skylde på andre.  Vi lengter etter partnere, vi får gjort plastisk kirurgiske inngrep, vi dyrker sport, vi spiser, vi slanker oss…  Sannheten er at bare jeg kan elske meg på den måten som er nødvendig for at jeg skal bli hel som menneske og på den måten bidra til en bedre verden for alle.  Bare jeg kan fylle gapet i meg selv ved å vite at jeg er verdig til å være en del av og elsket av den universelle energien som gir meg Livskraft og på den måten et uendelig vesen og en medskaper i universet.

  Som en del av Universet er jeg en konstant skaper i mitt eget univers så vel som at jeg er medskaper. For å skape fred, god helse, lykke og velstand, må vi finne fram til den samme måten å være på som Livskraften er, hvilket betyr å være nøytral, ikke-dømmende, aksepterende og kjærlig.  Det fins ikke noe slikt som å være perfekt når vi elsker oss selv slik vi er.  Vi kommer til å se at alle er perfekte slik de er og at alt er perfekt slik det er.