Når vi begynner å betrakte og filosofere videre.... Livsenergien gir liv til alle slags planter og skapninger enten vi betrakter dem som vakre eller stygge.  Den gir liv til alle mennesker enten vi anser dem for å være gode eller onde.  Livskraften synes å strømme til alle uten å ta i betraktning hvordan de ser ut, hvordan de bryr seg eller hvordan de handler.  Den er simpelthen bare der så lenge vi har en kropp med et bankende hjerte mens vi er bevisste mennesker på jorda.  Livskraften er med andre ord en nøytral energi.  Den dømmer ikke noe eller noen.

Mennesker, derimot, er ikke nøytrale vesener!  Vi dømmer noe som godt eller dårlig hele tida! 

 
Mesteparten av tida tar vi part i konflikter. Fra tidenes morgen har vi båret med oss en rekke tankeformer som får oss til å gjøre det.  Vi velger alltid det ene eller det andre. Vi har fri vilje og vi har så uendelig mange muligheter å velge mellom. 

Måten vi bruker den frie viljen på synes ikke å påvirke Livskraftens villighet til å fortsette å yte den energien som opprettholder livet.  Den holder ikke tilbake energien til dem som du eller jeg synes er stygge eller onde.  Den synes ikke å ta part i noen konflikt heller.  - Denne energien bare ER.   Den dømmer ikke, den bare fortsetter å flyte ved å vise oss nye muligheter og gi oss nye sjanser hele tiden...  Det virker som den er en ubetinget aksepterende og tilgivende energi.

Når jeg lengter etter kjærlighet, lengter jeg etter noen som vil akseptere meg slik jeg er, som kan holde omkring meg når jeg er redd eller når jeg føler meg stygg  - og akseptere meg når jeg er sint!
Den jeg lengter etter trenger å se meg og forstå at alle disse delene av meg.  Jeg ønsker å elske en partner på samme måten, å akseptere alle sidene hos han og være i stand til å lytte til hvert et sukk og hver frustrasjon så vel som å dele gledene med han.

Når jeg observerer Livskraften, er det nettopp det den gjør!   Den aksepterer meg og den jeg er.  Den gir meg nye sjanser på nytt og på nytt... Hvor mange partnere ville ha gjort det?  Der er ingen andre betingelser enn det å leve.  Jeg mener denne aksepterende energiens natur er kjærlighetens sanne natur.  Kraften som gir oss liv er kjærlighet.  Livskraften er nøytral og ubetinget kjærlig energi.

Den deler med meg alle mine gleder så vel som mine sorger.  Som den partneren som jeg lengter etter, lytter den til meg og ser meg hvert sekund fordi den er bevisst energi.  Den argumenterer ikke, men gjennom en vennlig fornemmelse i hjertet forteller den meg hva jeg kan velge å gjøre hvis jeg vil ha det godt.  Det er faktisk slik at den alltid kaller meg tilbake til den kjærlige harmonien som eksisterer både på innsiden og på utsiden av meg, hvis jeg velger å være der...