Det var da jeg kom over en bok om hvor viktig det er å akseptere
seg selv slik man er, at dørene virkelig begynte å åpne seg. Jeg
oppdaget hvor viktig det var å være seg selv og ikke være slik
som andre forventet av meg, eller som motene eller oppfatningen
i samfunnet sier at man burde være. Døren inn til å bli glad i
seg selv er alltid selvaksept. Jo mer man aksepterer seg
selv, desto mer vil andre akseptere en. Det betyr ikke at man
nødvendigvis skal akseptere alt man gjør fordi da kan man gå i
grøfta. Det handler om å være ærlig med seg selv og stoppe og
tenke. Tørre å gjøre ting som du vet er riktig for deg selv om
andre forventer noe annet. - Da vokser man inn i SELVET. Da
velger man bort de tingene som andre forventer.
Hvorfor er det så viktig å bli glad i seg selv for den man er?
Fordi, ved å ha det som mål, begynner du å rydde unna alt som
hindrer deg i din egen livsutfoldelse. Når vi er glade i oss
selv, styrker vi vår egen livskraft. Livsglede gir mer
livsglede.
Den Universelle energiens natur
er kjærlighet til seg selv! Det er den
rene kjærligheten som er den høyeste kvalitet. Den
universelle energien elsker seg selv. Den er drivkraften i alt som fins, den er derfor også deg og
meg. Den gir og gir av seg selv. Ved å være den, har vi
Livskraften som får hjertet vårt til å slå og kroppen vår til å
fungere. Vi har den frie viljen. Livskraften aksepterer oss og tilgir
oss ved å la Livskraften strømme gjennom oss alle, uansett innstilling til livet. Vi
har anledning til å prøve ut alle yttergrenser... og mange gjør
det uten å miste livet! MER
Den Universelle energiens natur er jo da også egentlig din og min egentlige natur,
slik vi er i kjernen av oss selv. Vårt mål er derfor å
akseptere, tilgi og gi slipp på følelser og tanker som ikke tjener oss slik at vi kan
akseptere og bli glad i alle sidene av oss selv.
Livsenergien dømmer ikke og deler ikke ut skyld… det er det vi
som gjør. Vi har dårlig samvittighet for snart det ene og snart
det andre.
Hvorfor er det så vanskelig å bli glad seg selv? Det er fordi
det innebærer å være sann om følelsene sine og virkelig ville
kjenne på smerten.
De fleste av oss har vokst opp med holdninger som sier at det å våre
glad i seg selv, er egoistisk. For å komme til målet, må vi
greie å forstå de mekanismene som får oss til å være egoistiske.
Det å være glad i selv er ikke egoistisk, det er faktisk det
motsatte. Det er det at vi ikke er glad i oss selv, som
får oss til å kritisere andre. Det er vår egen ubevisste bagasje
av smertefulle minner som skaper overbevisingen om at vi ikke
fortjener, at vi bør skamme oss, at vi er mindreverdige, at vi
har skyld, at vi er redde… som får oss til å føle oss små og som
får oss til å handle på måter som skal kompensere for følelsen
av litenhet...- Det er da vi oppfører oss egoistiske.
For å kunne vokse, må vi gjenkjenne hva det er som ikke tjener oss å
tenke og føle.
Da er det helt nødvendig å søke innover i seg selv… Og veien dit
finner du bl.a. ved å observere hva som skjer i ditt ytre og
hvordan du reagerer følelsesmessig på det. - Fordi dine egne ubevisste tankemønstre
skaper hverdagens bølgedaler og følelsene dine forteller hva som minner deg om de smertefulle episodene du
bærer på.
Aksepter følelsene som er vonde. Da erkjenner du hva du ikke
behøver å bære med deg. Tilgi deg selv for at du har dratt med
deg slike følelser og oppfatninger om deg selv! Tilgi andre som
påførte deg dem! Be om tilgivelse for det du påførte dem!
(Du behøver ikke gjøre det ansikt til ansikt om det er
vanskelig. Gjør det for deg selv og se dem foran deg. Da mottar
deres sjel din bønn om tilgivelse og energien som har vært vond
mellom dere begynner å løse seg opp så snart deres sjel tilgir
deg.)
Dette er de viktigste levereglene. Vær glad i deg selv, selv om du ikke er perfekt! Lykke til!
Kjærlighet og
glede til alle!