Forestill deg at du har tilgang til en stor beholder oppe i luften et sted og at den er forbundet med deg midt oppe på hodet ditt gjennom en slags rørledning.  Rørledningen er usynlig, selvfølgelig, men vi kjenner jo allerede til en rekke viktige ting som er usynlige, slik som TV-signaler, for eksempel, så det skulle ikke hindre oss i å drive videre etterforskning.

Beholderen må inneholde en masse tanker for å kunne være i stand til å gi deg alle slags løsinger.  Er det sannsynlig at alle mennesker har tilgang til den samme beholderen?  Det ville være langt mer rasjonelt enn å ha hver sin tank og atskillig mer logisk.  La oss anta at det er slik.  Vi har hørt at det har skjedd noen ganger at mennesker på forskjellige kanter av kloden har oppfunnet den samme tingen samtidig uten å vite om hverandre.  Kanskje de hadde tilgang på den samme intelligensen?  Jeg har lagt merke til at fra tid til annen saksøker forfattere og låtskrivere hverandre fordi de mener at noen har kopiert den originale ideen til boka eller melodien deres.  Hva om vi alle har tilgang til den samme idekilden?  Ville ikke da slike rettssaker være ganske meningsløse? Ville ikke en hel del av det som vi sloss om falle bort av seg selv? 

La oss anta at det fins en idekilde som er tilgjengelig for alle.  Hva ville være dennes kildens natur?  Den må være fylt med en enorm intelligens siden den er i stand til å forsyne alle mennesker med løsninger på problemene deres.  
Noe annet som er logisk... Sinnet vårt må bestå av samme 'stoff' som denne kilden.  For en besnærende tanke! Dette stoffet, eller denne energien, bevissthet, er en selvfølgelig del av oss.  Er det noe som tyder på at det ikke også befinner seg utenfor oss? Fins det noe bevis for at det bare befinner seg på innsiden?  Det skal bli spennende å undersøke dette videre... 

Jeg har hørt at vi ikke utnytter hjernekapasiteten vår i særlig grad i følge hjerneforskerne. Kanskje grunnen er at vi ikke vet hvordan den virker?
- Så vi har begrenset oss selv ved å tenke at ideene våre blir skapt i hodet vårt.  Hvis vi aksepterer en annen forståelse av hvor ideene våre kommer fra, ville vi kanskje utvide hjernekapasiteten noe enormt...

Hva ville hjernens funksjon være om den ikke skaper ideer?  Forskerne ville fremdeles ha resultatene sine om hjernen som er bygget på den ’gamle’ mekaniske oppfattelsen av den.

Hva om hjernen er en mottaker av ideer og transformerer dem til tanker for oss?  Hvis hjernens funksjon også er en transformator av tanker som kommer fra en felles kilde, ville hjernen kanskje ha en mer kompleks rolle å spille.  Mange av de vitenskaplige studiene av hjernen ville fremdeles være gyldige. Mange ville kanskje måtte revurderes - fordi hjerneforskning også bygger på antakelser. F. eks, at all tankevirksomheten foregår der.

Tankene våre er forresten mesteparten av tiden tanker vi har tenkt før.  Vi går jo ikke rundt og får nye ideer hele tiden...  Så hvor kommer de fra...?