Denne Universelle Energien elsker ikke bare deg og meg… den elsker også seg selv ved å gjøre det!  Den ER kjærlighet. I dette ligger den viktigste nøkkelen.  Vi trenger også å være i balanse og være glade i oss selv.  Å elske seg selv blir betraktet som egoistisk og arrogant selv om kristendommens budskap alltid har vært: 'Elsk din neste som deg selv'.  Den dype visdommen i disse ordene er at det er like viktig å ha et kjærlig fokus på oss selv som de andre.  Vi har alltid lært at vi først skal tenke på andres behov.  Dette har ledet oss bort fra å finne oss selv, fra virkelig å kjenne oss selv på et dypene plan.  Så lenge vi elsker andre først, (og ofte elsker vi bare andre og ikke oss selv!)  kommer vi lett i ubalanse og resultatet er at vi lider på forskjellige måter som kan være vanskelige å få øye på.  Når vi forstår at vi er energi, er dette lettere å se.

Så lenge vi ikke erkjenner at vi er en del av den Universelle Energien og at kjærlighet er vår egentlige natur, vil vi søke etter kjærlighet utenfor oss selv.  Vi vil alltid lete etter måter å minske følelsen av mangel på kjærlighet, ja mangler i det hele tatt,  i livene våre, etter kilder utenfor oss som kan fylle dette tomrommet.  

Vi søker etter tilfredsstillelse på tusenvis av utrolig kreative måter.   
Vi lengter etter den perfekte partner, vi får gjort kosmetisk kirurgiske inngrep, vi dyrker ekstremsport, vi spiser for mye, vi slanker oss…
Sannheten er at bare jeg kan bli glad i meg  som er nødvendig for at jeg skal bli hel som menneske.  Bare jeg kan fylle gapet i meg selv ved å vite at jeg er del av og elsket av den universelle bevisstheten og på den måten et uendelig vesen og en medskaper i universet.

Kjærlighet til en selv fra et begrenset perspektiv kan lett bli egoisme.  Hvis du setter deg selv først, er du ikke nødvendigvis egoistisk.  Ekte kjærlighet til ditt eget selv har ingen ting å gjøre med grådighet, sjalusi eller det å søke oppmerksomhet. 

 Ekte kjærlighet til deg selv er å akseptere og respektere kroppen din, personligheten din og evnene dine slik de er.  Det er å tilgi deg selv for alle ting og å frigjøre deg selv for skyld og skam.  Det er å behandle kroppen din med respekt, gi den maten den trenger for å være sunn og kle den i vakre komfortable klær.  Når du føler ekte kjærlighet til deg selv, ser du ikke på deg selv som bedre enn andre.  Du vil simpelthen være deg, stolt over å være deg og samtidig ydmyk, slik at du ikke behøver skryte eller stikke deg fram.

Egoisme er derimot frykt for ikke å være elsket, for ikke å få nok, for å bli forsømt eller avvist.  Når du er egoistisk, er det frykt som hersker personligheten.  Dette er ikke lett å forstå for omgivelsene, for en egoistisk person virker ofte ubehagelig å være sammen med.
Vel, jeg antar at mange av oss har vært egoistiske mange ganger når vi har vært redde for ikke å få vår del av kaka...  Jeg mener de fleste av oss er i slike mønstre at vi tror det ikke er nok til oss.  Hvis vi fullt ut vet at vi er deler av Den Universelle energien, at vi er elsket og at alt kommer til oss, trenger vi ikke å være redde...