Hjem  *  Hva er EN-het?  *  Partiklenes dans  *  Redskaper for utviking  *  De universelle egenskapene  *  Kurs og foredrag  *  Hva du kan gjøre *  Butikk 
 

 

Hvorfor ser og hører du nyheter?

Tanker er skapende energi.  Nyhetsmedia har et enormt ansvar for utviklingen i verden gjennom måten de presenterer nyhetsstoff på. Slik det fungerer i dag (januar 2009) bevirker i stor grad verdens nyhets-stasjoner til å opprettholde krigstilstander i verden.  Se nedenfor.

Både Bush og Bin Laden
Som tittelen tyder på forstår dere at denne lille artikkelen, er skrevet 3 år tilbake i tid... Likevel... den vil aldri bli foreldet...:) 

Vitenskap og tomrom
En liten vekker i forhold til den stivnede holdning man treffer i akademiske miljøer... som har preget hele skolevesenet, offentligheten og mesteparten av media... til nå.

(De to siste er skrevet for Avisa Nordland)

Om tankene som skapende energi og journalisters store ansvar
(hentet fra bloggen for januar 2009)


Hver eneste gang nyheter og grusomme bilder om noe fryktelig som har hendt går over skjermene til millioner av mennesker, bidrar alle tankene til de som ser på til å forsterke det som skjer ved at vi gir energi til hendelsene! 

Når vi forstår hvordan tankene våre skaper, forstår vi at det ikke tjener oss å se og høre nyheter.  Det nyhetsredaksjonene bør gjøre er kort å referere til det som har hendt, for deretter å lage bilder av scener slik vi alle vil det skal være!  Da kan vi visualiserer det positive i stedet.  Da vil nyhetskanalene ha en hensikt!  Nå har de bare en nedbrytende rolle. Prøv å spørre menneskene rundt deg om hvorfor de ser/hører nyheter og hva det fører til slags tanker. For eksempel:

  • Vi kan se for oss palestinere og israelere omfavne hverandre og se hverandre inn i øynene og innse at de er brødre og søstre... - da er vi medskapere til fred. 
  • Vi kan se for oss at palestinere og israelere synger, danser, spiser og drikker i fellesskap og glede... - da er vi medskapere til fred.
  • Vi kan se for oss tilgivelseskommisjoner og grupper som jobber sammen om helbredelse av sår i sjelen, der alle går sammen om dette (i likhet med det de gjorde i Sør-Afrika)... - da er vi medskapere til fred.

På samme  måte kan media virke konstruktivt sam-skapende ved å lage reportasjer om hvordan finanskrisen ikke er noen krise i det hele tatt, men innslag om hvordan vi kan se for oss  RETTFERDIGE systemer som kommer til å overta... der de internasjonale pengesystemene får pengeverdier som gjør at vi ikke lenger kan utnytte hverandre... der bankene eksisterer for oss som har bruk for dem og ikke noen få menneskers profitt, der penger er energi som positivt bidrar til at ALLE har det godt. 
Når media oppdager at dette IKKE er politisk, men det som må til for at vi skal skape en verden i rettferdighet og fred, vil de begynne å tenke helt annerledes.  Den nye bevisstheten vil få mediafolk til å gjøre dette! Jeg tilbyr kurs for pressen se her

 


Både Bush og Bin Laden


Har du noen gang tenkt over hva det er som får hjertet ditt til å slå?  Hva var det som fikk det til å begynne å slå den gangen du lå i din mors mage?  Hva er det som får sædcellen til å smelte sammen med eggcellen og begynne å vokse?  Hva er det som får frø til å spire?  - Som får knopper til å springe ut?

 Det er bare slik det er, vil du kanskje si.  Ja, selvfølgelig!  Det jeg beskriver er jo selve livskraften.  I alt det levende finnes det en slags impuls som gjør at det lever.  Det merkelige er, at i vår vestlige kultur tar vi denne kraften for gitt.  Så lenge både planter, dyr og mennesker lever, er den bare der, så vi tenker sjelden over den.  Når vi ikke lever lenger, er livskraften borte og den fysiske substansen av det som levde går tilbake til jorda. Med andre ord… denne livskraften må være en reell energi som finnes over alt i skaperverket.  Kineserne har arbeidet aktivt med livskraften i mange tusen år og kaller den for chi.  Ordet er i ferd med å bli kjent i vår del av verden via akupunktur og selvutviklingsteknikker, men kraften har jo vært her bestandig. 

Hver dag tar de fleste av oss for gitt at vi våkner med et bankende hjerte. Selv om mennesker gjør forbrytelser eller til og med begår drap, blir ikke livskraften tatt fra dem. George W. Bush får den.  Saddam Hussein også. Jeg har hørt at til og med Osama bin Laden fremdeles får den… Den er med andre ord nøytral, denne energien som konstant gir oss liv.  Livssynsnøytral, kan man si.  Det er en kraft som vi mennesker får i gave hver eneste sekund av livet.  Noen vil si at det er Gud som får disse tingene til å skje.  Ja vel, men da er altså Gud nøytral… eller?

Jeg tror det er menneskene som skaper all elendigheten i verden.  Vi er jo ikke nøytrale!  Vi dømmer og vurderer, opphøyer og skviser ut hverandre hele tiden.  Det er jo dette som skaper konfliktene.  Vi har fått den frie viljen slik at vi kan bestemme over de fantastiske redskapene som er blitt gitt oss… kroppen, følelsene, tankene og – livskraften.  Det er vårt felles ansvar å finne veien til en bedre verden.

 Denne fantastiske nøytrale energien som finnes i oss alle er jo selve Livet.  Det er den jeg består av!  Uten denne energien ville jeg simpelthen ikke eksistere.  I den vestlige verden har vi vent oss til å skille mellom vitenskap på den ene siden og religion på den andre… som om disse to ’maktfaktorene’ ikke befinner seg på samme klode.  Vitenskapen med sin faste overbevisning om det handgripelige står i sterk kontrast den religiøse troen på det ’usynlige’…  Begge synes å være foreldede måter å tenke på. Er det ikke på tide å bygge broer mellom disse to og erkjenne hva mennesket og skaperverket egentlig er?   En studie av oss selv og naturen forteller oss at vi er guddommelige vesener med fantastiske egenskaper… Den samme vitenskapen har da også funnet ut at vi bruker bare en ørliten del av hjernen.  Jeg tror, at for å ta i bruk et større potensial av hjernen og av mennesket, må vi forandre måten vi tenker om selve Livet på.  Da vil vi samtidig oppdage hvem vi er og hvordan vi kan skape en god verden å leve i.


Om Vitenskap og tomrom


Det er rundt hundre år siden fysikerne fant fram til atomets struktur…  At alt vi kan se og berøre rundt oss, inkludert kroppene våre, består av disse ørsmå elementene som for det meste består av tomrom.  De fleste har gjennom skolelærdommen fått med seg at atomene består av kjerner med elektroner fykende rundt og at det er denne bevegelsen som gjør at vi oppfatter ting som faste.  Det er få av oss som tenker over, at partiklene i atomene er så ørende små at vi egentlig består av 99% tomrom. 

Det merkelige er, at menneskeheten ikke på noen måte synes å ha tatt denne oppdagelsen til følge.  Fremdeles blir allting oppfattet som mekanisk, enten det er levende eller ’døde’ ting vi forholder oss til.  Selv om det var fysikere som fant fram til atomet, ser det ut til at de fleste vitenskaplige miljøenes tenkemåter fremdeles henger igjen i det Galilei fastsatte som regler for forskning for 400 år siden!  Man skal kunne måle alt med de fysiske sansene og det man kommer fram til skal kunne sammenliknes for å kunne verifiseres. - Det er i særlig gjevt hvis man kan referere til noe som en eller annen berømthet har funnet fram til før… Hva hvis det som er funnet før er feil?  Disse reglene har sementert vitenskaplig tenkning i hele den vestlige verden.  Tenkemåten har ført menneskeheten inn på et mekanisk spor som hersker, ikke bare i hele utdanningssystemet, men også i media og i samfunnet for øvrig. 

Ta for eksempel mennesket.  Selv om vi alle vet at vi består både av kropp, tanker og følelser, blir kroppen behandlet som en mekanisk innretning, ikke bare av kroppsbyggere og plastisk kirurger, men av sportsutøvere og leger.  Når det er for lite av noe, fyller man på, og er det for mye tar man det bort.  Er det noe som ikke virker, setter man inn litt ernæring her eller noen piller der og vips, så skal kroppen fungere… Omtrent som vi tenker om en bil.

- Men så består vi altså egentlig av vibrerende tomrom alle sammen!  Kan det tenkes at dette ’tomrommet’ som vi mennesker består av bør behandles annerledes?  Ville det være logisk om resten av det vi består av, nemlig tankene og følelsene våre, påvirker disse vibrerende partiklene?  Hvordan er det med deg… påvirker følelsene dine kroppen din? Når du er sint, når du er glad… eller når du er opphisset?  Og hva med tankene… hva kunne du gjort uten dem?  Ingenting!  

Jeg synes det er på tide å legge til side de foreldede reglene som har ført menneskeheten i en materialistisk retning siden 1600-tallet.  Vi har flere sanser enn de fysiske. Svært mange mennesker opplever ’oversanselige’ fenomener, men slike opplevelser blir i dag sett på som ikke seriøse av ’den offentlige mening’ som er dominert av den mekaniske tenkemåten.  Tenk på alle de nyvinninger som kunne finnes om vi utvider bevisstheten!  For eksempel… om man begynte å lytte til og akseptere de som husker tidligere liv… hva kunne de ikke føye til historikernes og arkeologenes kunnskaper!  - Hva om det som mange har opplevd i nær-døden-opplevelser ble gjort allmenn kjent og for eksempel undervist om i skolen… ville vi ikke alle oppleve en annen verden?

Hvis vi skal forske på noe som er virkelig viktig, må vi ta følelser på alvor, selv om de ikke kan måles og veies.  Hva er det som fører til uvennskap, konflikter og krig, annet enn følelser?  Skal vi skape en bedre verden, må vi utvide horisonten for forskning og tenkning.  Det er tankene og følelsene våre som skaper den verden vi lever i.