Jeg inviterer uredde forskere
som ønsker utfordringer til å utfordre meg og dere selv til
å gå helt nye veier. Å stå fram og si hva dere allerede
kanskje tror er tilfelle uten å være redd for kolleger og
deres eget rykte – og gjennom det undersøke muligheter dere
ikke har drømt om var mulig?
Det
som jeg har funnet gjennom logisk tenkning og ved å forløse
den emosjonelle bagasjen, synes jeg det kunne være veldig
interessant å presentere for vitenskapsfolk som ønsker å se
og forske i nye retninger.
Det er 500 år siden
Kopernikus fant fram til det heliosentriske system, at jorda
går rundt sola. Han møtte stor motstand og det han skrev
ble ikke utgitt før etter hans død i 1543.
Det er 400 år siden Galilei laget reglene som utviklet den
moderne naturvitenskapen. Å måle alt med de fysiske sansene
og å sammenligne resultater for å finne ut av tilværelsen.
Også han hadde store problemer med å bli anerkjent for sine
tanker. På den tiden var det først og fremst kirken
som var
redd for at menneskene skulle finne nye sannheter. I
middelalderen hadde all forskning vært gjort ”til ære for
Gud”. Men middelalderen var over og den nye tida kom med nye
oppfatninger om virkeligheten og mange nyvinninger for
menneskeheten. Fram til da hadde kirken vært den viktigste
maktfaktor i det vestlige samfunnet.
Det er ca 100 år siden Max Planck la fram kvantemekanikken,
Niels Bohr la fram atommodellen og Albert Einstein la fram
relativitetsteorien. Har disse teoriene egentlig endret noe
særlig på vår oppfatning av virkeligheten? Har vi endret vår
oppfatning om grunnleggende tenkning og forståelse av oss
selv? Egentlig ikke… fortsatt har vi et mekanisk
verdensbilde bygget på Newtons lover. Selv om vi har gjort
enorme framsteg i løpet av dette hundreåret har vi enda ikke
funnet svar på de største utfordringene:
helse, fred
og rettferdighet....
Kan det tenkes at det tar 100 år før store endringer i
bevissthet vinner fram?
Kanskje vi må se etter helt andre måter å forske på enn de
reglene som gjelder i dag?
Det er grunnleggende for
vår framtid som art, at vi hever blikket og ser i nye
retninger.
I
hvilken retning trenger vi å gå for å finne nye svar?
Hvilke maktfaktorer er det som hindrer oss i å se i nye
retninger?
Hvem er det denne gangen som er redde for å gi slipp
på gamle sannheter?
Det er
faktisk 400 år siden Descartes slo fast de berømte ord: ”Jeg
tenker, altså er jeg”.
Det som jeg har
funnet gjennom logisk tenkning og ved å forløse den
emosjonelle bagasjen, synes jeg det kunne være veldig
interessant å presentere for vitenskapsfolk som ønsker å se
og forske i nye retninger.
For eksempel.
Kunne det være
interessant å måle hjernefunksjon ene mine? Blodet mitt?
Kunne det være
interessant å snakke med kreftceller? Jeg snakker med
celler.
Ville det være
interessant å teste ut om det partiklene sier til meg
stemmer? Jeg kommuniserer med partiklene som jeg består av.
